Sykkeldommer

Ved Akershusstranda i Oslo svingte en bilist ut fra en gateparkering samtidig som en syklist kom syklende i veibanen. Syklisten traff bilen, ble kastet over den, og pådro seg en hjernerystelse samt langvarige helseplager. Tingretten vurderte at bilisten hadde brutt vikeplikten og handlet uaktsomt, men konkluderte med at uaktsomheten ikke var grov. Bilisten ble dømt til 18 dager betinget fengsel, fratatt førerkortet i 15 måneder, og ilagt saksomkostninger på 3000 kroner. Imidlertid ble bilisten frikjent for kravet om oppreisningserstatning..

Syklistens krav om oppreisning ble anket til lagmannsretten. Der vurderte retten uaktsomheten som grov og dømte bilisten til å betale 75 000 kroner i oppreisningserstatning.

Bilisten hevdet at syklisten kunne ha holdt en fart på opptil 70 km/t, noe de fleste som sykler skjønner er helt urelastisk på flatmark. Ved hjelp av vitneutsagn anslo retten syklistens fart til å ligge mellom 20 og 30 km/t.

Tingrettens flertall vurderte at bilistens uaktsomhet ikke var grov, blant annet fordi syklisten holdt det de omtalte som en «forholdsvis høy fart», som sagt anslått til rundt 30 km/t. Men en fartsgrense i området på 30 km/t, ville man imidlertid neppe omtalt en bilist som kjørte i denne hastigheten som en som kjørte fort.. Flertallet mente at syklisten burde ha vært mer oppmerksom på de parkerte bilene og holdt en lavere fart, noe de mente kunne ha forhindret kollisjonen. Mindretallet, derimot, argumenterte mer logisk for at det å sykle i samsvar med fartsgrensen ikke burde vektlegges som negativt, særlig når bilisten hadde vikeplikt.

Lagmannsretten er enig, og skriver "Lagmannsretten tilføyer at det er klart at [fornærmede] ikke hadde noen skyld i ulykken og at det ikke var noe uforsvarlig ved hans sykling".

En bilist ble tiltalt for å ha forårsaket en kollisjon med en syklist som syklet på fortauet. Kollisjonen skjedde da bilisten svingte over fortauet foran syklisten og brøt vikeplikten. Retten frikjente imidlertid bilisten, med begrunnelse i at syklisten holdt for høy fart.

Syklistens hastighet ble anslått til 15–20 km/t, men fordi det var et busstopp like før ulykkesstedet mener retten at syklisten burde ha tilpasset seg fartsgrensen som gjelder ved passering av fotgjengere, på 6 km/t. Det er ikke er nevnt om det faktisk var noen fotgjengere på fortauet. Selv om retten slår fast at bilisten brøt vikeplikten, konkluderte de med at syklistens hastighet var en vesentlig årsak til kollisjonen. Dermed mente retten at bilisten ikke kunne dømmes for ikke å ha vært aktpågivende eller varsom.

Chrisander (6) syklet sammen med en kamerat i gaten der de bodde, da en bilist rygget ut fra en eiendom. Bilisten rygget over Chrisander som døde momentant. Sjåføren ble dømt til 60 dagers fengsel, fradømt førerkort i 3 år, og ilagt 5000 kr i saksomkostninger for å uaktsomt ha forvoldt en annens død (straffeloven § 281) og § 3. Sjåføren ble frifunnet for å betale oppreisningserstatning til foreldrene.

OBS! Dommen inneholder skildringer av hvordan gutten ble drept som kan være ekkelt å lese.

Sjåføren tittet kun på ryggekameraet. Fra UAGen lenket under kan man lese dette: «Den aktuelle bilen var ikke utstyrt med varselsystem for kryssende trafikk bak, parkeringssensorene som var montert var kun ment til hjelp ved parkering og ikke kryssende trafikk. Det kan tyde på at føreren hadde for høy tillitt til at bilens førerstøttesystemer skulle fange opp farlige situasjoner ved rygging, og at han ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i systemenes virkemåte og begrensninger.»

«Ut fra sporene på stedet og bilens ryggebevegelse er det grunn til å tro at sykkelen var synlig i bilens venstre sidespeil før han startet ryggebevegelsen som førte til at han kjørte over syklisten. Bruk at sidespeilet kunne derfor trolig ha ført til at ulykken hadde fått et annet omfang.»

Varebil parkerte på fortauet utenfor Coop Prix på Oppsal. Det snødde kraftig og bilen stod i veien for myke trafikanter, så en vekter som gikk forbi på vei til jobb banket på ruten og sa i fra. Sjåføren gikk ut av bilen og slo fotgjengeren/vekteren i ansiktet. Sjåførens bror kom ut fra butikken og ble med, de slo mot hodet og overkroppen mens fotgjengeren lå på bakken. Broren hentet en metallstang fra varebilen og slo med den. Fotgjengeren fikk flere brudd i ansiktet og ble sykemeldt i flere uker.

I tingretten ble brødrene dømt for overtredelse av straffeloven § 274 grov kroppskade, og dømt til 10 og 11 måneders fengsel. Broren fikk skjerpet straff da han tidligere også har vært dømt for vold. Dessuten ble de dømt til skadeerstatning på 3 679 kr og oppreisningserstatning på 80 000 kr.

Slovensk landslagsløper var ute og trente på rulleski. I Botsheitunnelen kjørte en lastebil over henne, og hun døde av skadene. Sjåføren ble tiltalt for uaktsomt brudd på vegtrafikkloven, men statsadvokaten sendte saken tilbake og den ble senere henlagt. I følge sjåføren var rulleskiløperen ikke mulig å se i tunnellen.

En syklist ble dømt for ulovlig å ha malt opp et sykkelfelt i Rathkes gate, i strid med vegtrafikkloven § 5 om endring av offentlig oppmerking. Dommen lød på en bot på 5000 kroner, 3000 kroner i saksomkostninger, og inndragning av sprayboksene som ble brukt.

Bakgrunnen for hendelsen var at det tidligere hadde vært sykkelfelt i gaten, men etter en reasfaltering ble sykkelfeltene aldri malt opp igjen. Det samme gjaldt gangfeltene i den og tilstøtende gater. Det skulle legges rød asfalt, men det lot vente på seg, selv etter flere purringer til kommunen. Det var fortsatt skiltet sykkelfelt, men mangel på oppmerking førte til at mange parkerte der sykkelfeltet egentlig går. Saken måtte utsettes en gang, da aktor ikke hadde hentet inn uttalelse om at syklisten faktisk ikke var innleid for å lage sykkelfelt.

Etter malings-stuntet ble det fortgang, og det ble lagt rød asfalt noen dager senere. Da ble det frest ut et bredt stykke i den originale asfalten, som fjernet gerilja-sykkelfeltet. Det ble altså ingen permanente spor av aksjonen når sykkelfeltet endelig var på plass.

I krysset Ullevålsveien og Waldemar Thranes gate i Oslo svingte en lastebilsjåfør med tilhenger til høyre over en syklist som ble klemt under forhjulet og hun døde momentant. I tingretten ble sjåføren frikjent for uaktsomt å ha forvoldt en annens død (straffeloven § 281), men han ble dømt for brudd på vegtrafikkloven (§ 3 og vikeplikt § 7.3). Straffen lød på 36 dagers betinget fengsel og tap av førerretten i 18 måneder. Retten mente sjåføren ikke hadde opptrådt grovt uaktsomt, og han ble derfor frikjent for å betale oppreisning til de etterlatte.

Statsadvokaten anket avgjørelsen for straffeloven §281, og i lagmannsretten kom flertallet til at tiltalte faktisk uaktsomt hadde forvoldt syklistens død. Straffen ble derfor skjerpet til 60 dagers ubetinget fengsel og tap av føreretten i 3 år. Uaktsomheten ble fortsatt ikke ansett som grov, og ble igjen frikjent for oppreisning til de etterlatte.

Dommen ble anket til Høyesterett, som valgte å la lagmannsrettens avgjørelse bli stående.

Dommene gir et klart bilde av hvordan vikeplikt i kryss skal tolkes. Det ble reist spørsmål om sjåføren hadde vikeplikt for den syklende, både fordi sykkelfeltet ikke var oppmerket gjennom krysset, og fordi hun kom syklende bakfra.

Tingretten skriver det slik: "Det er på det rene at [tiltalte] hadde vikeplikt for trafikanter i sykkelfeltet til høyre for seg. Vikeplikten oppstår når trafikanten som det skal vikes for, ellers hindres eller forstyrres, jf. trafikkreglene § 7 første ledd, første punktum. Dette betyr at selv om syklisten kom bakfra, var [tiltalte] i en vikepliktsituasjon fordi han ved ikke å stoppe, hindret henne i å krysse veien."

I avsnitt 22-25 tar høyesterettsdommen for seg dette, og slår fast at det forelå vikeplikt etter § 7.3 Videre skriver dommen at det er tillat for syklist å sykle opp på siden etter § 12.1d (men Høyesterett kunne gjort det enklere for seg selv ved å vise til §18.1), og skriver «Det innebærer at den bilen som skal svinge og krysse syklistens kjøreretning i krysset, har vikeplikt.»

At sykkelfelt ikke er merket gjennom kryss (annet enn på enkelte forkjørsregulerte veier) er en uting, som dessverre ofte gjør at syklister glemmes av kjørende i kryss.

Blindsoner diskuteres mye, men samtlige instanser slår fast at syklisten var synlig i lang tid i speil. Blindsone kan derfor ikke brukes som en unnskyldning. Sjåføren sier også «det er normalt at trafikanter viker for noen som har blinklys på», som om det skulle gi alle andre vikeplikt for tiltalte. Om noe reiser det også en del spørsmål om man skal tillate slike doninger med store blindsoner i byen vår, se leserinnlegg lenket under. Lastebilsjåføren kjørte en 35 tonns tung og 17 meter langt vogntog gjennom trafikkerte gater for å frakte én enslig skuffe til en gravemaskin.

Var syklisten uaktsom? Tingretten mener det ikke er relevant for sjåførens aktsomhet / kjøring, og andre instanser opprettholder dette. Høyesterett legger inn en bemerkning om at syklisten «holdt relativt høy fart», som er en merkelig observasjon når noen sykler 16 - 17 km/t i en 40-sone.

Saken dreier seg om en syklist som ble bøtelagt for å sykle i kollektivfeltet på E18 ut av Oslo i rushen. Syklisten ble vinket til side av en politibetjent som mente han var til hindring for annen trafikk, og syklisten ble anmeldt for brudd på § 3. I tingretten ble syklisten frikjent, men dommen ble anket til lagmannsretten som dømte syklisten til å betale en bot på 8500 kr.

Da dette er en viktig prinsippsak ble den anket til Høyesterett med Syklistforeningen og Norges Cykleforbund som partshjelper. Høyesterett opprettholdt dommen fra lagmannsretten.

(Ikke sensurert, da det via media er kjent hvem som er involvert.)

Mange syklisters tillit til rettsvesenet fikk seg nok en knekk da de leste denne. Det er en veldig streng tolkning av hva som kan tilsies å være "unødig" til hinder, skrevet fra et veldig motonormativt syn. Syklister har, som elbiler på det tidspunktet, lov til å være i kollektivfeltet. Men ingen ville nok dømt en elbilist for å kjøre i kollektivfeltet, selv om mengden elbilister til tider har vært til stor hindring for kollektivtrafikken.

Dommen vakte sterke reaksjoner blant syklister, som ser den som en streng tolkning av hva som kan defineres som å være "unødig" til hinder. Avgjørelsen er preget av et motonormativt synspunkt som favoriserer motoriserte kjøretøy i trafikken. Syklister har, i likhet med elbiler på det tidspunktet, lov til å bruke kollektivfeltet. Likevel er det vanskelig å forestille seg at en elbilist ville blitt dømt for å være til hinder i kollektivfeltet, selv om økt bruk av elbiler i perioder har skapt betydelige forsinkelser for kollektivtrafikken.

Dommen brukes nå ofte som argument av kommentarfeltkrigere for å hevde at sykling i seg selv bryter § 3 dersom det i noen grad hindrer andre trafikanter, uavhengig av hvorvidt hindringen kan anses som "unødig".

Jeg anbefaler å lese Olav Torvund sin analyse (lenket nedenfor), som belyser flere momenter i fra dommene.

Syklist kom syklende på gang- og sykkelvei ved Lyderhornsveien i Bergen. En lastebil i samme retning svingte til venstre inn over gang- og sykkelveien og over syklisten, slik at syklisten måtte amputere et bein og flere tær på andre foten. Syklisten har fått langvarige plager.

I Bergen tingrett ble sjåføren dømt til betinget fengsel i 36 dager, tap av førerretten i 2 år og 100 000 kr i oppreisning for brudd på § 280 i straffeloven, for å uaktsomt ha voldt betydelig skade på en annens kropp.

Sjåføren anket til lagmannsretten, som opprettholdt postene men justerte tapet av førerretten til 18 måneder og oppreisningen til 90 000 kr.

Et moment i dommen fra lagmannsretten er side 11, hvorvidt lastebilsjåføren hadde vikeplikt for en syklist på gang- og sykkelvei som krysset veibanen der lastebilsjåføren svingte over. Her kommer lagmannsretten frem til at dette må anses som en avkjørsel og ikke et kryss, og at syklisten derfor ikke vil krysse "veg fra sykkelveg" (§ 7.4 andre avsnitt). Derimot anser lagmannsretten det som at lastebilen skulle inn på "eller liknende" nevnt i samme paragraf, og at syklist derfor ikke hadde vikeplikt for lastebilen.

I dommen nevnes det også dette om blindsoner «Uavhengig av disse tilpasningene fra tiltaltes side, vil det gjelde et strengt krav til at det som ikke kan ses i blindsoner må etterkontrolleres på annen måte, ved å vri på hodet, og om nødvendig å åpne vinduet for å se bedre.»

Syklist kom syklende ned Holmenkollveien da en bilist på vei oppover foretok en venstresving inn i Kongeveien like foran syklisten slik at det ble en kollisjon. Syklisten fikk store hodeskader og ble erklært død på stedet.

I Tingretten ble sjåføren dømt for brudd på vikeplikt § 7.2 og straffeloven § 281 for uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Uaktsomheten ble ansett som grov, og sjåføren ble dømt til 60 dagers fengsel, tap av førerretten i 3 år, 6000 kr i saksomkostninger og 125 000 kroner i oppreisning til hver av to etterlatte.

Dommen ble anket til Lagmannsretten. Flertallet (4 av 7) der mente også at det var riktig å dømme sjåføren for § 281, men mindretallet mente at sjåføren skulle frifinnes. Ettersom det å dømme tiltalte krevde 5 stemmer, ble sjåføren derfor frikjent.

Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, som opphevet frifinnelsen fra Lagmannsretten.

Mindretallet i Lagmannsretten som mente at sjåføren skulle frifinnes, begrunnet dette blant annet i at sjåføren hadde lav hastighet da han krysset foran syklisten, og at syklisten var vanskelig å se der han kom i "full guffe" samt var "mørkkledd". De skriver at syklisten burde ha redusert farten. De mener også det er formildende at sjåføren ikke var kjent på stedet, og at det burde vært lavere fartsgrense der eller blitt gjennomført andre tiltak i krysset. De avslutter med at «bærer ulykken preg av å skyldes et sammenfall av uheldige omstendigheter».

Høyesterett går i mot alt dette. De påpeker at syklisten syklet lovlig på forkjørsvei og det kan ikke tillegges vekt at han ikke senket farten før krysset. De viser til at syklisten var godt synlig i lang tid som beskrevet av vitner, og burde vært oppdaget av sjåføren før han svingte inn foran syklisten.

Bilist tiltalt for å ha truet og kjørt nærme syklist, som filmet det hele med kamera. Frikjent for alvorlige trusler (straffeloven § 227), men dømt til 25 000 kr i bot for sin kjøring (§ 3).

En av "The OGs" som har filmet sin daglige sykkeltur, og takket være video fått en bilist dømt for sin farlige oppførsel. Min inspirasjon for selv å sykle med kamera.

Syklisten slo/sparket i bilen da den kjørte forbi. Her har retten fornuftig nok brukt det som argument for at bilisten kjørte for tett forbi om det var mulig for syklisten å nå bilen. Retten har også kommet med gullkorn som "Krangelen rundt dette ligger på et svært banalt plan fra begge sider, det er nærmest som man føler seg hensatt til det intellektuelle konfliktnivå i en barnehage"